Kronprinsens modig valg

Bushra - the skys the limit Med stor glede og stolthet kan vi meddele at Kronprins Haakon nominerte Bushra Ishaq (24) som en av Norges delegater på den prestisjetunge konferansen «One Young World».

Dette er ikke kun fantastiske nyheter for Ishaq men også for alle muslimer som har følt at deres bidrag til integreringsdebatten har falt for døve ører.

Ishaq representerer ikke det nye Norge som mange vil påstå – men for første gang på lenge blir vi annerkjent for vårt bidrag i samfunnet. 

Vi er kjempe stolt av Bushra og ikke minst Kronprinsens modig valg i en tid nåt muslimer er lite populær.

 http://www.dagbladet.no/2010/02/04/nyheter/kronprins_haakon/innenriks/muslim/10235843/:

— Jeg fikk en telefon fra en av kronprinsens rådgivere som spurte om det var greit at han nominerte meg som det norske bidraget på en konferanse for unge ledere. Da sa jeg selvfølgelig ja. Dette er veldig stort for meg, sier Bushra Ishaq, leder av Muslimsk Studentsamfunn, (24) til Dagbladet.

Kronprinsen hørte et innlegg fra Ishaq da han og kong Harald besøkte en moské i fjor.Kronprinsen skal ha blitt så imponert over Ishaq at han nominerte henne som en av Norges delegater på den prestisjefulle konferansen «One Young World».

—Dette er aksepten jeg kjemper for — det er viktig for den muslimske befolkningen å få en slik anerkjennelse, og vise at vi er en del av landet. Jeg tror denne nominasjonen er viktig for alle dem som kjemper for å få sin aksept, sier Ishaq.

—Dette er et vitnesbyrd på at den norske-muslimske identiteten er en realitet.

Innvandrermenn voldtar oftere enn norske?

Denne kampanjen skapt mye debatt i 2005

Jeg mottok en del negative epost etter at jeg krevde at Aftenposten og Team Olga blir anmeldt til pressens klageorgan PFU for deres artikkel om Grønland (Aftenposten, 9/1-2010). I flere år har jeg lagt merke til at Aftenposten sammen med flere andre medier er meget selektiv i deres utvalg av kilder og informasjon i innvandrersaker. Utrop har tatt saken videre og bestemt seg for å prioritere den. 

Et eksempel er dekning av saken om antall overfallsvoldtekter begått av ikke-vestlige innvandrere. Det ble rapportet at det ble begått 43 slike voldteker i Oslo over en tre års periode of ikke-vestlige menn, og hovedsakelig muslimske menn. Hvorfor var det irrelvant å nevne de tusenvis av norske kvinner som blir voldtatt hvert år av noen de kjenner enten på fester, julebord eller i sitt eget hjem? Hva med de tusenvis av voldtekter som ikke blir anmeldt for frykt for å ikke bli trodd? Hva med de som er ofrer for trafficking som blir voldtatt hver kveld i Oslo av norske menn?  

Forsøker media indirekte å si at det er verre å bli voldtatt av en innvandrermann enn en etnisk nordmann? Det er ille uansett hvem det er! Uansett hudfargen eller religion så er voldtekt voldtekt! La oss begynne å fokusere på det er et høyt prosent of menn som begår kriminelle handling. La oss finne en årsak og en løsning. Dette er  mer produktiv enn å peke fingeren mot alle menn som er litt mørkere i huden. 

Kvinner med minoritetsbakgrunn blir også utsatt for press og vold.

 

Har Aftenposten en agenda?: http://www.utrop.no/Plenum/Kommentar/18023

Kjerringer mot strømmen: http://www.utrop.no/Nyheter/Innenriks/18030

Hjemmet og Allers with a hint of color

Allers ønsker ikke modeller med mørkhud. Blenda hvit selger (jan 2010)Norsk ukeblad trenger også litt farge på forsiden

-Det ville blitt ramaskrik dersom vi hadde en mørkhudet modell på forsiden. Vi ville fått veldig mange telefoner, sa sjefsredaktøre for Allers, Elisabeth Lund-Andersen til Kulturnytt den 4. januar 2010.  Videre sa hun: Allers har aldri sagt at vi ikke vil bruke mørke modeller, men at vi sannsynligvis ikke kommer til å gjøre det med det første. Jeg synes det er farlig å leke med merkevarer; hvis vi ikke selger blader, så mister folk jobben sin. Dette har ingenting med rasisme eller diskriminering og gjøre. Det kan faktisk fort bli radikalt annerledes, selv med en liten forandring. Dette handler nok om både modellens hudfarge, kjønn og ikke minst alder.

OMOD som har tatt opp kampen mot denne ukultur i Allers, har blitt kritisert av Frps innvandrings- og integreringspolitiske talsmann Per Willy Amundsen -Dette korstoget mot ukeblader som publiserer strikke- og matoppskrifter er helt bak mål.

Så for å hjelpe Allers til vende seg til tanken om “eksotiske”  (hater ordet) forsider har jeg lagd disse:

Alternative forside design: Iffit Qureshi

Ilham Hassan - vakkert på forsiden av Allers

Andre relevante linker:

http://www.nrk.no/nyheter/kultur/1.6930007

http://journalen.hio.no/journalen/Kultur/article15043.ece

Muslimofobi blant amerikanere

Ifølge en ny rapport fra Gallup halvparten av amerikanere innerømmer at de har negative følelser om muslimer og Islam.

The level of anti-Muslim prejudice — 43 percent of Americans admitted feeling at least “a little” — is more than twice as high as Americans’ reported feelings toward Buddhists, Christians and Jews.

Fifty-three percent of respondents said their view of Islam was “not too favorable” or “not favorable at all,” according to a 32-page “Religious Perceptions in America” report that was released Thursday (Jan. 21).

Har media noe påvirkning på befolknings inntrykk av muslimer? JA!!

The report also seemed to debunk the conventional wisdom that greater exposure of individual Muslims can be an antidote to anti-Muslim prejudice. Researchers found that personally knowing a Muslim may “soften extreme prejudice,” but can’t eliminate bias altogether. “It suggests that you can know a Muslim but if you have a negative opinion of the faith as a whole because of media exposure, you can perhaps explain that this one friend of yours is an exception”.

Les rapporten her: http://www.muslimwestfacts.com/mwf/125318/Religious-Perceptions-America.aspx

Journalisters islamofobi (i VG)

Diskusjon om dårlig integerering og Talibanlignende tilstander på Grønland har preget mediaoverskriftene de siste 10 dagene. Artikkelen «Moralkontroll i Oslos innvandrergater» (Aftenposten 9/1-2010) sparket i gang en debatt som førte til sterke følelser på nettsteder, radioprogrammer og ikke minst på facebook.
 
På min egen Facebookvegg strømmet det inn tilsammen over 78 kommentarer om moralkontroll på Grønland. De fleste etniske nordmenn som hadde fulgt Aftenpostens dekning de siste dagene var fast bestemt på at vi hadde en unntakstilstand i hjerte av Oslo. Uten at de kjenner Grønland personlig. En facebookvenn skrev «Trodde dem form for avstraffelse var avviklet i vårt moderne samfunn for flere hundre år siden. Hvis du ønsker å bli tatt på alvor,burde du bruke andre metoder enn de som brukes i totalitære land. Ikke sånne tiilstander vi kan tillate her i Norge. Kanskje flytte til land der dette praktiseres».

Grønland - en oasis av utesteder og butikker

 
Denne overnevnte nasjonalisme og selvgodhet som bli gitt uttrykk for på blant annet min facebookvegg har farget debatten. Fremskrittsparteit har varslet dårlig integrering igjen og at «Norge er et fantastisk land å bo i» men som blir ødelagt av mørkemenn med en annen kultur og kvinnesyn. Det er ikke en fornuftig og balansert diskusjon som florerer mellom ekspertene og politikerne men tvertimot følelser og sinne. Vi kan takke blant annet journalistene Olga Stokke og Hilde Lundgaard for denne utviklingen. Deres ensideig dekning av denne saken har ført til polarisering i samfunnet og muslimhets som mange synlig minoriteter har opplevd siden artikklen sto på trykk.

Stokke og Lundgaard med sin lange arbeidserfaring som journalister var meget selektiv i deres beskrivelse av Oslos mest kosmopolitskbydel. Artikkelen deres er preget av deres egen fordommer. De beskriver omårdet slik « På Grønland forlater turbankledde menn fredgasbønnen i det de unge og trendy innleder en lang helg på byen (…) [den er] byens største tetthet av (..) minaretter [og] flere menn med skjegg».

Et sted å spisè?

Hvis vi analysere journalistenes observasjoner spesielt for en som meg som vanker på Grønland hver eneste dag vil man legge merke til at fredagsbønn foregår ved 12-tida og ikke på kvelden. Det er noen få turbankledde menn, men kan det være at de er sikher? Det er kun noen få muslimske menn som bruker turban og de fleste bruker en lite «skullcap» i moskeen som de tar av seg når de forlater bedehuset. Journalistenes observasjoner om en tetthet av minaretter er forkastelig. Det finnes kun tre minaretter på hele Grønland. At menn har skjegg betyr ikke automatisk at de er muslimer eller fundamentalister.

Artikkelen nører under fordommer og baserer seg ikke på fakta. Hvor ble det av deres objektiv journalistikk? Og burde ikke Aftenposten anmeldes til PFU for krisemaksimering om en sak? Folks positive erfaringer fra Grønland er flere enn de negative og det vil ha vært viktig å balansere nyhetsdekningen.

I tillegg hvorfor ble det ikke ladg paralleller til den forkastelig handlingen til noen få moralvoktere på Grønland med etnisk norsk ungdom som kaster stein og spruter vannpistoler fylt med urin mot prostituerte hvert år i Bergen? (NTB, 13/4-2008) Saken har ikke vekket mye oppsikt antakelig fordi overgriperne er ikke brune i huden eller ikke er muslimer. Politikere vil antakelig ha satt i gang tiltak umidelbart mot overgriperne og bedt om strengere integreringspolitikk, men når overgriperen er hvit i huden blir ikke handlingen regnet som en epidemi men tvertimot en enkelthandling.

Hvis en legger til side Stokke og Lundgaards tendensiøse oppfatning av Grønland og erfarer stedet med egne øyne vil man se at det er langt fra en muslimsk bydel. Det finnes en oasis av spisesteder, utesteder og butikker. De tre moskeene er nærmest vegg i vegg med utesteder som serverer alkohol og det finnes Bollywoodbutikker og skjønnhetssalonger. Noe som virkelig man merker er at Vinmonopolet ligger vegg i vegg med Halalslakteren i Grønlandbasar. På gatene ser man noen få skjeggete menn men også nordmenn, østeropeere, somaliere, arabere, pakistanere, srilankere, latinamerikanere og tyrkere i samme gate. Vi kan da spørre om Grønland er en ghetto slik flere politikere påstår. Stedet er langt fra Blenda-hvitt slik vi ser på beste vestkanten, men bydelen har sin egen sjarm til tross for utfordringene.

Det er forkastelig at noen få menn ødelegger Grønland opplevelsen for en del kvinner på Grønland, og jeg tror at de siste ti dagers debatt er bevis på at Oslo-borgere, uansett etnistet og religion er samlet mot disse moralvoktere.
I debatten på Litteraturhuset som gikk live på NRK1 (21/1-2010) delte skuespilleren Lavleen Kaur sine erfaringene både fra Grønland og Vestkanten. Hun vegret seg til å gå på Grønland i shorts og hun kunne også bli trakassert  hvis hun gikk med indiske klær på Bogstadveien. Hennes erfaring sammen med hundrevis av andre muslimske og indiske jenter som opplever trakassering basert på deres klesplagg og synlig religiøsitet burde ha vært en del av debatten om moralovervåking. Den muslimske feministen Ambreen Pervez skrev om moralpolitiet hun møter overalt i Oslo med sin hijab i gårsdagens Afteposten. Eller for den saks skyld: Hvorfor skriver ikke Aftenposten daglig om at syv av ti bygdejenter i Norge opplever moralpoliti ifølge undersøkelser?
 
Journalister som dekker nyheter om norske muslimer eller synlig minoriteter har en tendens til å overdrive og krisemaksimere situasjonen basert på deres egne subjektive fordommer. Norske journalister har fått en islam-besettelse som bidrar til å islamisere alle utfordringer i integreringsdebatten. Det hindrer at man kan diskutere de reelle utfordringer når det gjelder integrering: arbeid, språk og lovlydighet.