Journalisters islamofobi (i VG)

Diskusjon om dårlig integerering og Talibanlignende tilstander på Grønland har preget mediaoverskriftene de siste 10 dagene. Artikkelen «Moralkontroll i Oslos innvandrergater» (Aftenposten 9/1-2010) sparket i gang en debatt som førte til sterke følelser på nettsteder, radioprogrammer og ikke minst på facebook.
 
På min egen Facebookvegg strømmet det inn tilsammen over 78 kommentarer om moralkontroll på Grønland. De fleste etniske nordmenn som hadde fulgt Aftenpostens dekning de siste dagene var fast bestemt på at vi hadde en unntakstilstand i hjerte av Oslo. Uten at de kjenner Grønland personlig. En facebookvenn skrev «Trodde dem form for avstraffelse var avviklet i vårt moderne samfunn for flere hundre år siden. Hvis du ønsker å bli tatt på alvor,burde du bruke andre metoder enn de som brukes i totalitære land. Ikke sånne tiilstander vi kan tillate her i Norge. Kanskje flytte til land der dette praktiseres».

Grønland - en oasis av utesteder og butikker

 
Denne overnevnte nasjonalisme og selvgodhet som bli gitt uttrykk for på blant annet min facebookvegg har farget debatten. Fremskrittsparteit har varslet dårlig integrering igjen og at «Norge er et fantastisk land å bo i» men som blir ødelagt av mørkemenn med en annen kultur og kvinnesyn. Det er ikke en fornuftig og balansert diskusjon som florerer mellom ekspertene og politikerne men tvertimot følelser og sinne. Vi kan takke blant annet journalistene Olga Stokke og Hilde Lundgaard for denne utviklingen. Deres ensideig dekning av denne saken har ført til polarisering i samfunnet og muslimhets som mange synlig minoriteter har opplevd siden artikklen sto på trykk.

Stokke og Lundgaard med sin lange arbeidserfaring som journalister var meget selektiv i deres beskrivelse av Oslos mest kosmopolitskbydel. Artikkelen deres er preget av deres egen fordommer. De beskriver omårdet slik « På Grønland forlater turbankledde menn fredgasbønnen i det de unge og trendy innleder en lang helg på byen (…) [den er] byens største tetthet av (..) minaretter [og] flere menn med skjegg».

Et sted å spisè?

Hvis vi analysere journalistenes observasjoner spesielt for en som meg som vanker på Grønland hver eneste dag vil man legge merke til at fredagsbønn foregår ved 12-tida og ikke på kvelden. Det er noen få turbankledde menn, men kan det være at de er sikher? Det er kun noen få muslimske menn som bruker turban og de fleste bruker en lite «skullcap» i moskeen som de tar av seg når de forlater bedehuset. Journalistenes observasjoner om en tetthet av minaretter er forkastelig. Det finnes kun tre minaretter på hele Grønland. At menn har skjegg betyr ikke automatisk at de er muslimer eller fundamentalister.

Artikkelen nører under fordommer og baserer seg ikke på fakta. Hvor ble det av deres objektiv journalistikk? Og burde ikke Aftenposten anmeldes til PFU for krisemaksimering om en sak? Folks positive erfaringer fra Grønland er flere enn de negative og det vil ha vært viktig å balansere nyhetsdekningen.

I tillegg hvorfor ble det ikke ladg paralleller til den forkastelig handlingen til noen få moralvoktere på Grønland med etnisk norsk ungdom som kaster stein og spruter vannpistoler fylt med urin mot prostituerte hvert år i Bergen? (NTB, 13/4-2008) Saken har ikke vekket mye oppsikt antakelig fordi overgriperne er ikke brune i huden eller ikke er muslimer. Politikere vil antakelig ha satt i gang tiltak umidelbart mot overgriperne og bedt om strengere integreringspolitikk, men når overgriperen er hvit i huden blir ikke handlingen regnet som en epidemi men tvertimot en enkelthandling.

Hvis en legger til side Stokke og Lundgaards tendensiøse oppfatning av Grønland og erfarer stedet med egne øyne vil man se at det er langt fra en muslimsk bydel. Det finnes en oasis av spisesteder, utesteder og butikker. De tre moskeene er nærmest vegg i vegg med utesteder som serverer alkohol og det finnes Bollywoodbutikker og skjønnhetssalonger. Noe som virkelig man merker er at Vinmonopolet ligger vegg i vegg med Halalslakteren i Grønlandbasar. På gatene ser man noen få skjeggete menn men også nordmenn, østeropeere, somaliere, arabere, pakistanere, srilankere, latinamerikanere og tyrkere i samme gate. Vi kan da spørre om Grønland er en ghetto slik flere politikere påstår. Stedet er langt fra Blenda-hvitt slik vi ser på beste vestkanten, men bydelen har sin egen sjarm til tross for utfordringene.

Det er forkastelig at noen få menn ødelegger Grønland opplevelsen for en del kvinner på Grønland, og jeg tror at de siste ti dagers debatt er bevis på at Oslo-borgere, uansett etnistet og religion er samlet mot disse moralvoktere.
I debatten på Litteraturhuset som gikk live på NRK1 (21/1-2010) delte skuespilleren Lavleen Kaur sine erfaringene både fra Grønland og Vestkanten. Hun vegret seg til å gå på Grønland i shorts og hun kunne også bli trakassert  hvis hun gikk med indiske klær på Bogstadveien. Hennes erfaring sammen med hundrevis av andre muslimske og indiske jenter som opplever trakassering basert på deres klesplagg og synlig religiøsitet burde ha vært en del av debatten om moralovervåking. Den muslimske feministen Ambreen Pervez skrev om moralpolitiet hun møter overalt i Oslo med sin hijab i gårsdagens Afteposten. Eller for den saks skyld: Hvorfor skriver ikke Aftenposten daglig om at syv av ti bygdejenter i Norge opplever moralpoliti ifølge undersøkelser?
 
Journalister som dekker nyheter om norske muslimer eller synlig minoriteter har en tendens til å overdrive og krisemaksimere situasjonen basert på deres egne subjektive fordommer. Norske journalister har fått en islam-besettelse som bidrar til å islamisere alle utfordringer i integreringsdebatten. Det hindrer at man kan diskutere de reelle utfordringer når det gjelder integrering: arbeid, språk og lovlydighet.

3 svar

  1. [...] This post was mentioned on Twitter by Sonitus.org, beaterast. beaterast said: Hurra, Hijab-brigaden blogger igjen: Journalisters islamofobi http://bit.ly/6Z6LKQ [...]

  2. Hva er egentlig integrering? Fokuset burde ligge på hva vi har felles og det er at vi bor i det samme landet. Følger vi lovene og bidrar til fellesskapet spiller det fint liten rolle hva man ellers bedriver i sine liv. Det kludrer seg til når man forventer at andre skal bry seg nevneverdig om hva man mener er moralskt rett og galt.

    Moralpolit har vi hatt i Norge stort sett hele den tiden kristendommen har rådet. I dag trekker de fleste nordmenn av etnisk norsk bakgrunn av religiøse villfarelser. Det ligger i ryggmargsrefleksen kan man nesten si. Det er derav vanskelig å i det hele tatt å forstå at noen krever respekt for sin tro ut over det at man er fri til å tro det man vil.

    Personlig finner jeg det underlig at noen i det hele tatt bosetter seg i et fremmed land uten å vise synderlig interesse for landets histoie, kultur og språk. Dette er for meg like underlig om det er en etnisk norsk pensjonist som flytter til Spania eller en pakistaner som flytter til Norge.

    I mitt hode er dette mennesker som heller burde ha holdt seg til det de liker i eget land fremfor å emigrere til et annet land hvor de ikke har annen interesse for landet enn egen vinning.

    Har man litt kjennskap til norsk kultur burde man fått med seg at vi ikke bryr oss så mye. Vi har valgt fellesskapsløsninger fremfor familieløsninger. Vi har valg utdannelse til alle fremfor utdannelse bare til de priviligerte. Vi har kvittet oss med adel for vi mener at mennesket bør stille likt uavhengig av hva du er født med.

    Det fremheves til tider hvor inhuman det norske valget er når vi sender våre gamle på eldrehjem når de ikke lenger klarer seg selv. Men er alternativet bedre at man kun tar seg av de som er så heldige at de har en omsorgsfull familie i ryggen?

    Felleskapsløsningene vi har valgt i Norge er et sikkerhetsnett for alle så har vi i tillegg friheten til å få til det lille ekstra på egenhånd.

    Jeg mener at ved å erkjenne hva vi har felles og så fylle våre liv med det vi liker for oss selv og ikke bry seg nevneverdig om hva andre velger er en god base for fredelig sameksistens.

    Men står presten på døren og sier at dette skal man ikke gjøre eller dette skal man gjøre fordi religionen sier det er det på tide å ta ondet ved roten. Religion er ikke farlig i seg selv men historien har vist at religiøse kan være meget farlige.

    Derav må man finne en balanse mellom frihet til å ha en religion og frihet til å utøve denne og felleskapets behov for å beskytte vår alles frihet mot de som ønsker å påtvinge andre sitt religiøse syn.

    I Norge har det alltid vært et mangfold av vi og de. Det ser ut som om også de som betegnes som muslimer eller kristne ikke lenger kan puttes i samme skuff. Det er et fremskritt for det viser at mangfoldet eksisterer og gir håp om fortsatt gode kår for et fellesskap hvor alle kan finne sin plass.

    På mange måter kan vi takke ekstremistene for at fornuften forhåpentligvis vil seire. Våre kristne abortprester ble satt på plass av egne trosfeller. Så får vi se om de som anser seg som muslimer ønsker å sette på plass egne ekstremister. Det kan ikke forventes at andre skal gjøre den jobben.

Skriv et svar