I Evas drakt med mat i ovnen?

I hennes tale på Trondheim KrFs valgmøte gikk religionsforsker Hanne Nabintu Harland hardt ut mot norske kvinner som hun mener neglisjerer sex i ekteskapet og er inkompetente på kjøkkenet. Harland sparer ikke på kruttet og hevder at andre kulturer er flinkere til å “lære opp” kvinnen til å bli hengivne,pliktoppfyllende koner. Harland gjør seg skyldig i grove generaliseringer,for det er like feil å påstå å at norske kvinner er fæle koner som å hevde at afrikanske koner er ideelle ektefelle. Uansett kulturell bakgrunn,vil kvinner være ulike. Uttalelsen skaper et feilaktig bilde av utenlandske kvinner som underkuede og underdanige vesener som møter mannen i døra i Evas drakt og mat i ovnen. Samtidig reduserer hun mannen til et dyr som er fornøyd bare han får seksuell nytelse og mat på bordet. Så enkelt er det nok ikke,det skal atskillig mer til for å oppnå et godt ekteskap.

Likevel kan det være noe i det hun sier, norske kvinner(meg inkludert) har kanskje etterhvert blitt for kravstore og har høye forventninger til mannen i et samfunn der kjønnene i tiltagende grad skal være likestilt på alle områder. Man undergraver det faktum at kvinnen og mannen ikke er skapt identiske(heldigvis),dermed bør vi kanskje også dyrke disse forkjellene og begrave stridsøksa. Kvinner forventer at mannen skal jobbe ute og vaske gulvet når han kommer hjem.På den andre siden forventer vi uten videre at han tar regningen på restauranten. Heldigvis har jeg en mann som gledelig bringer frokost i senga og tar oppvasken med et smil,dette gjør han ikke fordi han føler seg forpliktet til det,men fordi han er like opptatt av å ha det pent rundt seg og blir glad av å se meg glad.

Selvsagt er kampen om f.eks likelønn og mot diskriminering viktig,men hjemme er det harmoni,respekt og omsorg som skal være i sentrum. Dersom det er tradisjonell arbeidsfordeling som skal til for å oppnå et fredelig,kjælighetsfylt ekteskap, så blir all prat om likestilling i hjemmet unødig og overflødig.  I stedet for å krangle om hvem som skal ta oppvasken etter middagen,bør man heller bruke energien på å glede ektefellen?

Ett Svar

  1. Jeg følger deg helt til du skriver “Kvinner forventer at mannen skal jobbe ute og vaske gulvet når han kommer hjem. På den andre siden forventer vi uten videre at han tar regningen på restauranten.”

    Som du skrev lenger opp – vi er forskjellige.

    Og ikke minst er det forskjell på de ekteskapene der begge jobber fullt ute, og der en er hjemme eller i redusert stilling. Det må være et poeng at i et ekteskap hjelper man til å dra lasset sammen, på den måten begge kan leve godt med.

    Forventningene bør ikke ligge på detaljnivå, enten det handler om å ta en restaurantregning, men man må være åpen på sine ønsker, sine behov, lytte til den andres og så finne en god måte å leve sammen på.

    At alle kvinner skulle ønske at mannen tok restaurantregninga kjenner jeg meg forøvrig fint lite igjen i – ikke minst fordi så mange av oss har felles økonomi mer eller mindre fra dagen vi blir sammen. ;o)

    Du skriver: “men hjemme er det harmoni,respekt og omsorg som skal være i sentrum. Dersom det er tradisjonell arbeidsfordeling som skal til for å oppnå et fredelig,kjælighetsfylt ekteskap, så blir all prat om likestilling i hjemmet unødig og overflødig.” Tja. ikke at jeg nødvendigvis er uenig, men jeg lurer på hvem det er som bestemmer hva som er harmoni, respekt og omsorg? Om det bare er den ene parten, så syne jeg det blir skeivt.

    Poenget er vel heller at man snakker skikkelig gjennom slike ting før man flytter sammen/gifter seg, slik at man vet hva den andres forventninger er, og også ens egne, og ser om de går i hop. Så får man også jenke seg til hverandre etter som tiden går, med med omsorg og respekt, både ovenfor seg selv og den andre.

Skriv et svar