Hijab-nekt i politiet: ulovlig diskriminering?

 I debatten som i dag er blitt “erklært død” om muslimske politikvinners adgang til å bruke hijab sammen med politiuniformen, hevdes det stadig at en slik praksis vil være i konflikt med prinsippet om politiets «verdinøytralitet». Begrepet “verdinøytralitet” har vært brukt blindt uten at man det minste har brydd seg om å klargjøre betydningen. Politiets verdinøytralitet antyder at politiet ikke står for noen bestemte verdier. Dette er selvfølgelig galt da politiet representerer staten, og staten verdsetter likebehandling, respekt for menneskerettigheter, likhet for loven og demokrati svært høyt. Hvem vil vel møte den politibetjenten som ikke representerer disse verdiene og møter oss med respekt og toleranse?

Mange hevder at det ikke er en plass til noe som helst markering av religion i et liberalt, sekulært samfunn, men tanken om at Norge er et sekulært samfunn er en innbilning. Så lenge vi har en statskirke og en konge med plikt til å bekjenne seg til den kristne tro, er det vanskelig å påstå det. Allerede i Grunnlovens § 2 slås det fast at Norge er kristent. Dermed blir all snakket om religions-og livssynsnøytralitet lite troverdig. Det Norge derimot skal være er et pluralistisk samfunn med respekt for menneskerettigheter og likebehandling.

Det er ingen menneskerett å bli politi, har vi hørt fra flere hold. Der må nok de fleste si seg enig, det er imidlertid en menneskerett å gå med hijab. Hijab vil for de aller fleste være en del av den legitime religionsutøvelsen som vi har i kraft av religionsfriheten. Videre har vi likestillings- og diskrimineringslovgivning som sikrer oss likebehandling i arbeidslivet. Også “indirekte diskriminering”, forskjellsbehandling som ikke eksplisitt sikter mot å ramme bestemte grupper på grunnlag av deres kjønn, etnisitet eller religion, men som i praksis gjør det, rammes også av forbudet. Utestenging av muslimske kvinner på grunn av deres hijab vil nettopp rammes av et slikt forbud, noe som har blitt understreket av likestillings- og diskrimineringsombudet ved flere anledninger. Skal man akseptere forskjellsbehandling(indirekte diskriminering), i dette tilfelle stenge muslimske kvinner ut fra politiyrket, er det ingen tvil om at det må særledes tungtveiende grunner til. Hva vil slike saklige tungtveiende grunner være?

For det første vil hensynet til egen eller andre menneskers helse eller liv være en saklig grunn som kan legitimere forskjellsbehandling på bakgrunn av religion. Noen påstår at ei hijab-kledd politikvinne vil være et lett offer da man enkelt kan ta tak i hennes hijab og kvele henne med hodeplagget. Dersom det skjer kan kvinnen rive av seg hijaben uten problemer. Dessuten må vi stole på at de gjennom opplæring har lært hvordan de takler situasjoner der deres liv er i fare.

Et annet hensyn som kan begrense religionsfriheten kan være krenkelsen av andres menneskerettigheter eller dersom utøvelsen truer den offentlige orden. Hijab krenker ingen. Videre kan forskjellsbehandling aksepteres dersom hijaben vil hindre utføring av tjenesten. Hijab-kledde politibetjenter verden over har vist at det er mulig. Hijaben vil for det første dekke kvinnens hår og hals, det vil dermed ikke skjule noen deler av politiuniformen. Videre vil hijab sannsynligvis matche uniformen, og dermed ikke forstyrre dets utseende. Det vil ikke være noen tvil om at hun er en politikvinne, rettsstatens forsvarer og beskytter. Disse vil bidra til å synliggjøre mangfoldet i vårt samfunn og styrke legitimiteten til politiet i ulike miljøer. Hensynet til frihet fra diskriminering på bakgrunn av religion og kjønn og rekruttering av minoritetskvinner til politiet, bør gi hijab-kledde kvinner adgang til å gjøre en innsats for rettsstaten uten å måtte forkaste deres tro. Om hijab-saken er erklært død i dag, så lever de muslimske hijab-kledde jentene og deres støttespillere i beste velgående.

4 svar

  1. Det overrasker meg at folk ikke klarer å se at de bryter loven når de hindrer en til å utøve sin religion uten å riskere å bli trakassert.
    Veldig bra innlegg som alltid Ilham….
    Hva med spørsmål og svar delen hvor vi kan stille deg spørsmål siden du kan norsk lovverk utenatt? :)

  2. Norges Grunnlov paragraf 2

    Ҥ 2.

    Alle Indvaanere af Riget have fri Religionsøvelse.

    Den evangelisk-lutherske Religion forbliver Statens offentlige Religion. De Indvaanere, der bekjende sig til den, ere forpligtede til at opdrage deres Børn i samme.

    Den evangelisk-luhterske Religion forbliver Statens offentlige Religion.

    Det betyr at dersom man ønsker å ikle seg en offentlig uniform, så kan man ikke ha symboler som er motstridene dette. Den norske statsreligionen er kristendom, således er det kun kristne symboler som er lov i offentlige uniformer.

  3. Dersom man ønsker å iføre seg ørkenkostymer og samtidig være i politiet kan man jo f.eks. søke jobb som politikonstabel i Saudi Arabia. Der er sikkert alt i henhold til islamske regler i og med at det er profetens hjemland.

  4. Spørsmålet er heller om man ønsker religiøse symboler til en uniform i det hele tatt. Det handler ikke om hijab eller ikke. Svaret er et klart nei for de fleste. Det gjelder hijab, kors, kippah, turban etc.

    Det er riktig at Norge ikke er et sekulært land, mange av oss skulle helst sett at landet var helt sekulært, men det får tiden bringe.

    Noen vil sikkert innvende at det alt er kors på uniformen. Diskusjonen her handler imidlertid om man selv skal ha anledning til å vise eller bære religiøse symboler. Riksvåpenets utforming er et separat spørsmål.

    At uniformen alt står for noen verdier, er et argument som ikke tåler nærmere inspeksjon. De verdiene som nevnes, er fellesverdier, ikke individuelle trosbekjennelser.

    Jeg er også opptatt av konteksten som argumentene fremsettes i. Våre valg peker mot de verdiene vi står for. Det er påfallende at hijabbruk er et høyst moderne fenomen, en mote. Og den vil gå over. I Egypt viser den allerede tegn til å gå over.

    http://www.dagbladet.no/magasinet/2006/11/23/483880.html

    Spørsmålet er da hvorfor man skal innføre et utpreget innplagg blant enkelte muslimer til norsk politi. Hvem skal bestemme slørets utforming? Ilham Hassan? Hva med de som bare vil dekke håret, men ikke halsen? Hvorfor skal alle muslimske kvinner i politiet som vil dekke seg, bære nettopp hijaben? Hvilke ideer ligger i nettopp den sammenlignet med andre former for slør?

    Det er ingen konsensus blant muslimer når det gjelder hvordan man skal tildekke seg, eller om man skal dekke seg til i det hele tatt. Det er tydelig etter en tur på Grønland.

    Hele denne problemstillingen hoppes elegant over.

    Til sist så jeg en artikkel du skrev i Morgenbladet. Først vil jeg berømme deg for at du skrev at din islamofobi-kommentar i hijab-debatten var for lettvint. Alle skribenter som kan innrømme feil, er på rett spor.

    I artikkelen ble spørsmålet stilt hvordan muslimer kunne føle seg fremmede i sitt fødeland Norge.

    De fleste muslimer gjør neppe det.

    Jeg vil anta at enhver innvandrer uavhengig av opphav eller religion hvis foreldre eller som selv insisterer på ukritisk å importere eller ta med seg fremmede skikker eller klesplagg fra fjerne land inn på enhver arena i Norge inkludert politiet, uvegerlig vil føle seg fremmed. Det gjelder klesplagg, håndtrykk og samkvem mellom menn og kvinner etc.

    Man kan ikke late som om man bor i et vakuum hvor ens egne handlinger og normer for oppførsel er uavhengig av tid og sted.

    Fremmedgjøring er nok en toveisprosess man selv bør betrebe seg på å unngå. Man kommer bare så langt med rettighetstenkning. Gangsyn og moderasjon tilsier at man må innse i hvilken kultur og kontekst man befinner seg. Og det er noe de fleste muslimer og alle andre religiøse grupper i dette landet klarer utmerket godt hver eneste dag.

Skriv et svar